Sommeren 1936 ble det presentert storslåtte planer for den lille badeholmen Knubben utenfor Arendal

Et nytt og moderne sjøbad skulle se dagens lys. Men anlegget fikk en relativ kort karriere som badeplass.

Det var overrettssakfører Tore Ottersland som ønsket å skjenke Arendal et nytt badeanlegg på den lille holmen utenfor byen. Forurenset vann førte til at flere vegret seg for å dyppe seg inne i byen. Arendals gamle badehus på Tyholmen var dessuten nedslitt og ikke minst umoderne.

Til å tegne det nye badeanlegget hadde Ottersland engasjert den lokale arkitekten Ketil Ugland.

I tillegg til garderober og stupetårn skulle anlegget inneholde barnebasseng, rutsjebane samt en friluftsrestaurant med plass til 50 gjester. Ved anlegget skulle det også etableres brygge og en 25 meter lang svømmebane. Sjøbadet skulle i første rekke være for byens innbyggere, men ambisjonen var også å skape en attraksjon for tilreisende. Planene skapte stor begeistring, men den gang som nå fantes det også kritiske røster.

Historisk tegning av arkitekt Ketil Ugland

Selv om badeanlegget var fullt av gjester sommerstid, var det så vidt driften gikk rundt. I 1947 var anlegget 10 år. Da gikk kontrakten mellom Ottersland og Arendal kommune ut.

Under krigen omkom dessverre Ottersland. Hans arvinger ønsket ikke å drive badeanlegget videre. Ifølge kontrakten kunne kommunen få kjøpt sjøbadet til samme sum det ble bygget for, men kommunen var skeptisk.

Riktignok hadde Arendal behov for et badeanlegg, men flere fryktet at drift og vedlikehold av et sjøbad på en holme kunne bli en for kostbar affære. 2. juni 1947 falt avgjørelsen. Formannskapet vedtok ikke å kjøpe Knubben sjøbad. Badeanlegget stod dermed i fare for å bli nedlagt.

Historisk bilde. Foto: Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN

For å redde Knubben ble det få dager senere etablert et aksjeselskap kalt A/S Knubben Sjøbad. Selskapet kjøpte badeanlegget. De inngikk også en kontrakt med kommunen om videre støtte til driften. Dermed kunne folk fortsatt ta turen til Knubben og i løpet av den sommeren hadde badeanlegget omkring 6 000 badegjester.

I tillegg ble det arrangert flere dansekvelder som trakk enda flere besøkende. De nye eierne kunne likevel ikke forhindre at badeanlegget etter få år ble nedlagt. Allerede i 1952 ble selskapet oppløst.

Det storslåtte badeanlegget var historie, men i 1963 skulle det nedlagte sjøbadet få en ny vår. Sørlandets Jazzclub innviet dette året Knubben som sitt sommeroppholdssted. De neste tiårene ble Knubben tidvis brukt som konsertscene av ulike arrangører. Samtidig forfalt anlegget.

I 1980 ble stupetårnet fjernet med dynamitt

I 1980 ble stupetårnet fjernet med dynamitt. Trappetrinnene var rustet i stykker og havnestyret i Arendal mente det en gang så flotte stupeanlegget nå var blitt en fare for liv og helse.

Både på 1990-tallet og i starten av 2000-tallet ble det tatt private initiativ til restaurering av det gamle badeanlegget. Ingen av planene ble realisert. I stedet fortsatte det forfalne sjøbadet å bli brukt som konsertscene hovedsakelig i regi av festivalen Canal Street.

Teksten er et utdrag fra artikkelen “Knubben – fra storslått sjøbad til forfallen konsertscene” skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN.

I dag er Knubben en ruin

De siste 30-40 årene har Knubben forfalt fullstendig. I dag er det bare rester igjen av det ikoniske bygget som ikke finner sin make noe sted i verden.