Knubben utarbeides med ambisiøse bærekraftstiltak

I forbindelse med revitaliseringen av anlegget legges det til en god del kvadratmeter på Knubben. Med økt fotavtrykk og persontrafikk til og fra øya vil det bli en større påkjenning på lokalmiljø enn det er i dag. Dermed forplikter det at prosjektet gir mer tilbake til lokalsamfunnet, enn det tar.

«

Som et maritimt kultursenter ønsker vi å bygge på havets premisser

Med anleggets utvidelse er det derfor særlig viktig at det tas bevisste valg på alt fra materialbruk til energitiltak.

Som et maritimt kultursenter ønsker vi “å bygge på havets premisser”, hvilket innebærer at vi innarbeider viktige tiltak for å bevare det marine biomangfoldet – og til og med tilfører mer og riktig mangfold.

Prosjekteringsgruppa bak Knubben er tungt representert i diverse forskningsmiljø på bærekraftig materialbruk og ved å knytte prosjektet tett opp mot disse miljøene akter vi å bli et pilotprosjekt for fremtidens byggemetoder når prosjektet står klart i 2025.

Noen av våre målsetninger:

  • Utnytte havenergi til oppvarming og kjøling på øya
  • Bevisst forhold til resirkulerte materialer i interiør og innredning
  • Karbonbinding i betong
  • Resirkulerte materialer i struktur og isolasjonssjikt
  • Lokal sanking av sjømat til restaurant
  • Reetablering av biologisk mangfold på og rundt øya
  • Utstrakt bruk av lokale leverandører og produsenter
  • Miljøbevisstgjøring i vitensenteret
  • Plastfri servering

Marinbiologisk mangfold

Knubben ligger i Galtesundet som kan ses på som storehavets inngang til Arendal. Kystsonen i sundet har en urbanisert bebyggelse, fra båthavner, hager, infrastruktur og private boliger.

Selv om Galtesundet i stor grad benyttes til rekreasjonsformål har det ikke vært stort fokus på miljøtilstanden under vann.

Knubben-prosjektet tenker å gjøre noe med dette. Sammen med lokale og nasjonale forskningsmiljø ønsker prosjektet å gjøre tiltak som fremmer det marinbiologiske mangfoldet under og rundt Knubben.

Tradisjonell bygging i fjæresonen byr ofte på en rekke utfordringer for livet under vann. Ofte blir terreng dypere eller dekket til av strukturer som blokkerer for lys. Siden alger, sjøgress og mange andre arter er avhengig av nok sollys for å kunne vokse, forsvinner mye av dette grunnet dårlige vekstforhold.

Det faktum at færre habitatskapende arter minsker, har ringvirkninger på andre marine arter blant annet på grunn av mangel på skjulesteder og mat.

 

Glatte strukturer skaper lite variasjon i mangfold og kan i verste fall tiltrekke seg fremmede marine arter som er mindre kresne på bosted.

Heldigvis finnes en rekke tiltak som kan tas i bruk for å forbedre og legge til rette for gode vekstforhold for de lokale, marine artene vi ønsker i fjæra rundt Arendal.

Glatte betongoverflater tiltrekker seg få og ofte fremmede arter, i mange tilfeller ikke-ønskede for eksisterende marint habitat. Heldigvis har det blitt gjort forskning på dette området allerede, og noen løsninger har blitt utviklet. Det viser seg at en mer porøs form for betong er mer tiltrekkende enn den glatte typen.

Denne forståelsen av overflater kan hensyntas på søyler og andre overflater som kommer i kontakt med vann. Prosjektet «Reef Design Lab» jobber med et internasjonalt forskningsmiljø for å utvikle 3D-printede marine habitater som kan monteres på betongvegger, brygger og andre strukturer i fjæresonen og under vann. De har også laget menneskeskapte rev og flytende strukturer som fremmer vekst og biomangfold.

Det blir gjort mye forskning på utviklingen av urbane sjøområder, og det er derfor mange muligheter for å tilrettelegge for vekst av marine arter. Noen arter, eksempelvis sjøpung, dødmannshånd, østers og blåskjell trenger minimalt med sollys. Det kan derfor legges til rette for at disse artene kan vokse frem i området under konstruksjonen på Knubben.

I områdene med mer lys kan man tilrettelegge for at diverse typer alger, tang, tare og sjøgress kan vokse. Dette er habitatskapende arter som gjør det mulig for fisk å bosette seg i området.

En frodig havhage under Knubben er også et trekkpunkt for snorklere og dykkere, og det hele vil tilrettelegge for økt kunnskap og nysgjerrighet om havet.

Den originale delen av Knubben som skal gjenreises vil i hovedsak bli brukt til kunnskapsformidling og annen aktivitet i havet. Her er formålet å utforske livet under vann, bli kjent med nasjonalparken og lære seg hvordan å bruke og ta vare på havet.

Blåskjell trenger kun rent vann og tau for å vokse og er derfor et lavterskel tiltak.

Tareskogen er et av de viktigste habitatene for mange marine arter. Den fungerer som matfat, gjemmested og ikke minst oppvekstområde for både fisk, snegler og skalldyr. Dessverre er tapt tareskog et problem langs store deler av norskekysten. Heldigvis har forskere på Havforskningsinstituttet utviklet en måte å restaurere tareskogen på, som frem til nå ser ut som kan vise seg effektiv. Metoden, som heter Grønn Grus, inkluderer grus som blir brukt som små plattformer for tareskudd. Tare trenger steinbunn for å vokse frem. I Grønn Grus-prosjektet dyrkes små tareplanter frem på grus i et i laboratorium. Når de er store nok blir de sluppet ut langs kysten på steder hvor tare pleide å vokse før. Så langt har det vist seg å være en fungerende metode, selv om mer forskning trengs på området.

Grønn Grus kan bli brukt langs kantene på havbunnen under konstruksjonen, der det er tilgang til sollys. Her kan grusen vokse seg stor og etter hvert by på et perfekt habitat for mange arter. Dette vil på sikt bety at området under og rundt Knubben vil være veldig egnet for både snorkling og dykking.

Jason deCaires Taylor er en skulptør, miljøforkjemper og profesjonell undervannsfotograf. Han er en av de første kunstnerne som har jobbet med å flytte skulpturer fra land og til havbunnen, og har prosjekter over hele verden.

Både han og hans norske kurator er positive til å samarbeide om en utstilling under vann. Disse skulpturene fremmer vekst av alger og andre arter, og er i tillegg en opplevelse i seg selv. Vi foreslår et kunsterisk utsmykningsprosjekt som kan trekke fokuset under overflaten.

Samlet vil initiativene over gjøre Knubben til et innovativt, eksperimentelt og ikke minst marinbiologisk mangfoldig prosjekt. Det vil tiltrekke seg et bredt publikum som vil lære om og utforske havet. Fra barn- og unge til forskere som vil undersøke metodene brukt. Derfor vil Knubben egne seg som en teststasjon for flere forskningsprosjekt.

Forskjellige typer overflatebehandling er under utvikling og det trengs fortsatt mye forskning på området før man vet nok. Hvordan man kan kombinere en havhage med en undervannsutstilling er også et tema for forskning da det muliggjør et spekter av opplevelser på samme område, i tillegg til at det restaurerer økosystemer. I tillegg kan Knubben være en optimal stasjon for Grønn Grus-prosjektet som til nå har gjort forskning andre steder i Arendal. Med Havforskningsinstituttet, nasjonalparken og universitetet rett rundt hjørnet er det er mange muligheter for å tilrettelegge for forskningsprosjekter på Knubben. Dette kan bidra til nye metoder for restaurering av habitater i tillegg til ny kunnskap på området.

Parisavtalen etablerer et mål om å begrense temperaturstigningen på jorda til «godt under» 2 °C, og helst til 1,5 °C. Et ledd i dette er FN’s bærekraftsmål som forplikter medlemslandene.